De tre løvene er tilbake for fullt

Du ser dem overalt nå. På T-banen, på treningssenteret, til og med på butikken når noen stikker innom for å handle melk. Den hvite drakta med de tre løvene og den røde detaljen som løper over brystet. England har plutselig blitt kult igjen. Det var ikke alltid tilfellet. For noen år siden var det å bære den drakta nesten som å erklære at du levde i fortiden. At du satt fast i 1966 og nektet å komme deg løs.

I dag? Helt annerledes. Southgate endret mye, men det er det som kommer etter ham som virkelig har fått ting til å spinne. England er ikke lenger et lag som bare slår lange baller og håper på en heading. De spiller moderne fotball. Raske kombinasjoner, presisjon, og en selvtillit som smitter over på alle som ser på.

Bellingham er sjefen nå. Det er umulig å unngå han. Fyren er 20, oppfører seg som om han har vunnet alt, og spiller som om fotball er det enkleste i verden. Når han tar med seg ballen over midtbanen og legger den ut til Saka eller Foden, da ser det ut som lek. Ikke hardt arbeid. Og det er akkurat det England alltid har manglet – den der uanstrengte elegansen.

Kane er fortsatt kaptein, fortsatt målmaskin, fortsatt han som gjør at laget aldri er helt ute av en kamp. Men rundt han løper en gjeng som gjør at han slipper å gjøre alt selv. Saka har vokst til å bli en av de mest fryktede kantspillerne i Europa. Rice holder midten sammen som en usynlig lim. Det er et lag bygd for å vinne noe, ikke bare for å delta.

Nå er kvalifiseringen til neste VM i full gang. England topper gruppa si, så klart. De banker lagene de skal banke, og de finner måter å vinne på selv når det butter imot. Det er det vinnere gjør. De klager ikke over dårlige dommere eller vanskelige bortebaner. De bare vinner.

Og når laget vinner, vil folk ha drakta. Det er en gammel sannhet i fotball. Suksess selger. Men det er også noe annet på gang nå. Folk har begynt å like England. Ikke bare respektere, men faktisk like. Delvis på grunn av måten laget spiller på. Delvis fordi de ikke lenger har den samme arrogansen som vi husker fra Beckham- og Gerrard-tiden.

Den hvite drakta har også fått seg en oppdatering i det siste. Renere linjer, et mer moderne snitt, og den røde stripen som ikke lenger ser ut som et ettertanke. Nike har gjort en solid jobb. Den ser bra ut på gateplan, ikke bare på stadion. Det er viktig, fordi folk bruker disse trøyene hele tida nå, ikke bare på kampdager.

Så kommer vi til det som svir. Prisen. En original Englands-drakt koster skjorta. Du kan gå inn på nettsidene til de store sportskjedene og se selv. For en ny hjemmedrakt uten noe på trykk betaler du rundt 1000–1200 kroner. Skal du ha Bellingham på ryggen? Eventuelt Saka? Da kan du legge på noen hundrelapper. Med frakt havner du fort på 1500.

For mange er det rett og slett for mye. Spesielt når du vet at du kommer til å bruke drakta kanskje ti ganger i året. En gang i måneden når landslagspausen er der. Resten av tida henger den i skapet. Det føles ikke alltid verdt det, uansett hvor mye du elsker laget.

Samtidig har tilbudet av alternativer eksplodert. Du finner diskusjoner om dette overalt. På Reddit, i lukkede Facebook-grupper, i kommentarfelt på Instagram. Folk deler erfaringer, advarer hverandre mot dårlige selgere, og roser de få som faktisk leverer varene de lover. Det er et eget lite økosystem.

Noen kopier er søppel. Det skal sies med en gang. Feil farger, trykk som faller av etter to vask, stoff som føles som en plastpose. Men det finnes også de som er skremmende gode. Nesten identiske med originalen, bortsett fra prisen. Det er disse man vil finne. Men det krever at du gidder å lete litt.

Englands drakt har fordelen av å være relativt enkel. Hvit bakgrunn, rødt kors, tre løver. Ikke noe fancy mønster, ingen vanskelige teksturer. Det gjør at selv en middels god kopi ofte ser ok ut på avstand. Sammenlign med Tyskland som har de der mer kompliserte rutene, eller Argentina med de vågale stripene. England er rett fram. Det er både velsignelse og forbannelse.

På tampen av kvalifiseringen kommer testene mot de større lagene. Da får vi se om denne gjengen virkelig har det som skal til. Foreløpig er optimismen stor. Bellingham snakker om å vinne alt. Kane sier de har lært av tidligere nederlag. Saka smiler og dribler forbi folk som om det er det eneste han kan.

Hvis du vurderer å skaffe deg en selv, er det noen ting du bør huske. Sjekk alltid ekte bilder fra kunder, ikke bare de profesjonelle fra nettsiden. Spør i forum om noen har handlet fra akkurat den selgeren. Og vær ekstra oppmerksom på størrelsene – asiatiske størrelser er ofte mindre enn europeiske.

Det er et hav av tilbud der ute. Noen gode, mange dårlige. Men når du først finner en treff, når du pakker ut drakta og kjenner at stoffet faktisk er greit, at fargene stemmer, at det ikke lukter rart – da er alt bryet verdt det. For da har du England landslagsdrakt på kroppen, og du betalte en brøkdel av hva andre gjorde.

Neste landskamp er bare et par uker unna. Folk samles på puber og i stuer. Øl skal kjøpes, chips skal åpnes, og debatten om hvem som burde startet på midten vil rase. Du trenger ikke å sitte der uten drakt. Løsningen finnes, du må bare være villig til å lete litt. Annerledes enn før, men fortsatt fullt mulig.